Eksternalisering av egen lykke

Det ble nylig presentert i en studie fra  San Francisco State University at overforbruk av smarttelefon ligner på misbruk av andre rusmidler som opiater, og at hjernen danner lignende avhengighetskoblinger og nettverk over tid. I vår daglige bruk av smarttelefoner er det viktig å tenke over at det sitter mennesker bak produktene vi benytter, som ønsker å tjene mest mulig penger på vår bruk. Dermed benytter de naturlig nok også våre biologiske mekanismer, for å få oss avhengig av deres produkt, slik at vi vil bruke mer penger. Det viser seg nemlig at når telefonen plinger, vibrerer og lyser, så dras vi mot å sjekke den, fordi de trigger de samme nervebanene i hjernen vår som advarer oss mot umiddelbar fare. Dette er selvsagt en nyttig mekanisme når vi har behov for å bli advart mot rovdyr som nærmer seg, men nå fanger disse beskyttelsesmekanismene oss, ved at vi konstant føler et behov for å sjekke mobilen vår. Derfor er det viktig at man har et bevisst forhold til mobilbruken sin, og innser at overforbruk kan ha negativ innvirkning på vår livskvalitet.

De siste ukene har jeg utført et lite eksperiment på meg selv, hvor jeg har hatt en periode med veldig lite mobilbruk, og en periode med høy grad av mobilbruk. I perioden med lite mobilbruk sjekket jeg telefonen et sted mellom 3 og 5 ganger daglig, mens i perioden med høy bruk var tallet så høyt som 40-50 ganger dagen. Det jeg oppdaget, var at jeg i perioder med høy mobilbruk begynte å eksternalisere egen lykke. Med det mener jeg at jeg begynte å vente på at mobilen, og det som skjedde på sosiale medier, epost og andre apper skulle gi meg en lykkeinnsprøytning i hverdagen. I psykologien kalles dette prinsippet for “random rewards”, og er det som gjør at blant annet noen mennesker ikke klarer å begrense bruken av spilleautomater. Tanken på at det kanskje neste gang vil det komme en like eller en spennende melding, gjør at vi gang på gang kan sjekke mobilen, med en forhåpning om at vi “vinner” noe neste gang. Å sjekke mobilen 40-50 ganger om dagen for meg, begynte å føles ut som spilleavhengighet, etterhvert som dagene gikk. Jeg følte at jeg istedenfor å generer min egen lykke gjennom aktiviteter som gjør meg glad, begynte å vente på at eksterne faktorer som mobilen min, skulle gjøre meg glad. Jeg mistet kontrollen over egen lykke og hverdagsglede, og fikk øynene opp for hvor viktig det er å innarbeide gode teknologivaner.

Heldigvis så kan mobilavhengighet brytes, eller modereres akkurat som vi modererer bruken av sukker og alkohol. Det første steget handler om bevisstgjøring, og en forståelse for at mobilen er sterkt avhengighetsskapende, og at avhengighet til mobilen er linket til økt grad av ensomhet, angst og depresjon. Ved å forstå hva overdreven mobilbruk gjør med hjernen vår, kan vi også ta grep for å moderere bruken, slik at vi kan nytte godt av alt det gode teknologien gir oss, uten at vi blir slaver for vår egen biologi.

Begynn å observere dine mobilvaner, og forsøk å begrense sjekkingen av mobilen til noen få ganger om dagen. Over tid, se om dette endrer måten du lever livet ditt på, hvordan du føler deg, og hvor mye tid du får til overs. Basert på egen erfaring og forskning, bør du med en moderat bruk av mobilen oppleve bedre konsentrasjonsevne, tilstedeværelse og lykke.

En så stor faktor i våre hverdagsliv, fortjener større oppmerksomhet med tanke på vår bruk. Jeg mener alle bør sette seg ned, og reflektere over hvilke type bruk man selv ønsker å ha, og hvilke implikasjoner ens egen bruk i dag, har på livene våre. Det er lett å ta alt for god fisk, og overkonsumere. Det var en gang i tiden at hurtigmat og microbølgeovn var inn. Jeg tror folk har innsett at sunn mat, laget fra bunn av, er den beste løsningen på sikt. På samme måte tror jeg vi må se på overdreven mobilbruk som “fast food” for hjernen, og ta visse grep for å sikre at vi ikke faller i fellen at vi bygger dårlige vaner for oss selv. Ta deg en “digital detox”, tenk over hvilken bruk du vil ha, og heller gå ut og opplev verden, istedenfor å oppleve verden gjennom en skjerm. Passivisering gjennom overdreven teknologibruk, og jakten på dagens digitale rus, har potensiale for å skape mange ensomme og ulykkelige mennesker, hvis vi ikke er bevisste over vår egen bruk av mobilen.  Vi er summen av vanene våre, og vi må alle ta grep for sikre vår egen lykke. Jeg tror det ligger mye lykkepotensiale i moderat teknologibruk, og et liv fylt med aktiviteter som ikke omhandler skjermer.

/Bjørne

Sofa.GuruComment