Kjøpers anger og beslutningsutmattelse

Vi lever i en tid hvor teorien om “buyers remorse” (kjøpers anger), som beskriver angeren man kan føle etter å ha tatt et valg, som utelot andre muligheter, i større grad enn noen gang spiller seg ut. Steve Jobs levde etter filosofien om “decision fatigue” (beslutningsutmattelse). Tanken om at vi bare har et visst antall gode beslutninger per dag. Derfor valgte han også å bruke det samme antrekket hver dag, for å slippe at han hver morgen måtte å ta stilling til hva han skulle ha på seg. Standardisering av hverdagen, frigjør kapasitet til å ta avgjørelser om viktigere ting. Vi lever i en perfekt tid for å oppleve både kjøpers anger, for alle mulighetene vi kunne ha tatt, og beslutningsutmattelse, for alle valgene vi står overfor hver eneste dag. Med alle de mulighetene vi har, hva gjør dette med vår evne til å forplikte oss til valgene vi tar, og når kan vi egentlig være fornøyde?

På vei til jobb kan du velge mellom hele verdens musikksamling gjennom Spotify, utallige timer med podcaster og lydbøker. Før du i det hele tatt fikk den jobben du har i dag, måtte du velge mellom uendelige studie- og jobbmuligheter. Og han eller hun du bor sammen med, er også et resultat av at du valgte mellom det som kunne virke som uendelige muligheter i datingverden. Da du endelig har kommet deg gjennom en dag full av valg og avgjørelser som må tas, og du kan legge beina høyt på bordet i stua og slappe av, så kommer det neste store valget. Skal du velge en serie fra HBO, Netflix, eller finnes det noe som kunne vært interessant å se på Youtube? Selv om du valgte en av disse strømmetjenestene, har du fortsatt så mange valg innenfor hver av disse, at det krever mye for å klare å forplikte seg til noe som helst, uten tanken på at det kanskje er noe annet der ute, som hadde vært enda bedre. Kjøpers anger slår inn, og kan, hvis du lar det, i stor grad påvirke hvor glad du er i den avgjørelsen du tok. Hvordan hadde det vært annerledes hvis du bare hadde ett valg?

Copy of Blogmal_2500x1400 (2).jpg

Det finnes få steder jeg kan tenke meg hvor både kjøpers anger og beslutningsutmattelse kommer så sterkt fram som på Tinder. Tinder-appen er som skapt for at du skal både føle masse kjøpers anger, fordi du kunne alltid valgt noen andre. Det er virkelig et “uendelig” antall muligheter, og hvordan skal du i det hele tatt vite at du tok den rette avgjørelsen? Hva med hun/han andre som du ikke gikk på date med, men som har skrevet til deg. Ville det vært bedre enn daten du nettopp kom hjem fra? Og etter å ha swipet og swipet, vil du sannsynligvis også komme til et punkt hvor du ikke lenger orker å ta en god avgjørelse, fordi du har måttet ta så mange valg allerede. Dette setter oss opp i et veldig interessant dilemma, for ikke nok med at vi må slå oss til ro med et valg, som kunne hatt flere tusen andre utfall. Men valget ble også gjerne tatt på et punkt hvor vi har nådd en form for beslutningsutmattelse, og ikke nødvendigivs tar våre beste avgjørelse. Deretter må vi forplikte oss til denne avgjørelsen.

Hvis du tenkte at det virker krevende å komme til det punktet hvor du har tatt en avgjørelse blant alle disse valgmulighetene, så vil jeg fremme argumentet at den vanskeligste delen gjenstår. Du må nemlig forplikte deg til valget du har tatt, hvis du skal få full valuta for valget ditt. Personen du har møtt på Tinder, må du på et eller annet tidspunkt, forplikte deg til, for at du skal kunne utvikle et forhold hvor man blir kjent, og får ut det beste av hverandre. Med så mange valgmuligheter, og andre alternativer luskende rundt neste sving, setter det oss i en posisjon hvor vi fort ikke gir andre mennesker eller valgene vi tar, nok tid og innsats til at vi får ut det beste av dem. Det bekymrer meg at graden av forpliktelse går ned i samfunnet, etterhvert som antallet valg øker. Det er spesielt synd når det betyr at vi ikke gir andre mennesker, eller oss selv sjansen til å få utviklet det beste i en relasjon. Men selv på en liten skala som angående dine Netflix-valg, kan du bli sittende med en bitter følelse uansett hva du ser på, fordi du tenker at det kanskje finnes noe annet du heller burde sett, eller skulle brukt tiden din på.

Denne forpliktelsesfobien og tiden vi gjemmer oss bak skjermer har store implikasjoner for mange områder i samfunnet. Som vi har snakket om, påvirker det din hverdagslykke fordi du har mange valg å forholde deg til, og hvis du ikke er oppmerksom, kan du lett bli sittende å angre på selv de enkleste valg, som hva du skal se på tv. Det har implikasjoner for ditt sosiale liv, ved at det er lett å bli sittende innendørs, og ikke ta det litt mer krevende valget å dra ut for å treffe andre mennesker. Ensomhet og angst er tett linket sammen med sosial medier og mye skjermtid, og selv om valget om å gå ut for å treffe andre, er mer krevende enn det tilsynelatende enkle valget ved å bli inne, vil det ha store konsekvenser for ditt liv, hvis du aldri forplikter deg til å gå ut for å møte mennesker. Ditt romantiske liv får lide, fordi du ikke tør å investere tiden det trengs for å bygge et godt forhold. Dette setter også standarden for hva slags strukturer vi vil se på forhold i samfunnet generelt. Men det betyr også at det ikke er sikkert at du vil få oppleve gleden ved et forpliktende parforhold, fordi du aldri klarer å forplikte deg. Til slutt, vil jeg trekke fram implikasjonene det har for arbeidslivet. Ettersom min generasjon, og yngre generasjoner født på 90-tallet og senere i større grad en tidligere sliter med forpliktelse, og er vant til å ha mange muligheter og stor variasjon, betyr det at fremtidens arbeidsgivere bør vurdere muligheten for mer fleksible arbeidsplasser og deltidsstillinger. Jeg stiller meg spørrende til hvorfor ikke flere arbeidsplasser lyser ut deltidsstillinger og tilbyr økende grad av variasjon, som gjør at unge kan jobbe to til tre ulike jobber, og som spiller på en av de største drivkreftene for denne generasjonen.

Jeg merker selv at dette er spørsmål jeg daglig blir konfrontert med, og fikk derfor lyst til å skrive noen ord om dette, i det jeg forsøker å navigere en verden av Tinder, Netflix, og utallige jobb- og studiemuligheter. Det store spørsmålet blir jo da hvordan man skal forholde seg til valgene sine, og sikre at man med god samvittighet kan forplikte seg til noe. For min egen del, handler det mye om å vite hva som er det viktigste for meg, og bli veldig tydelig på mine prioriteringer i livet. Mine 3-5 viktigste prioriteringer for et lykkelig liv, dikterer hvilke valg jeg vil ta og stå bak. Så lenge jeg er tydelig ovenfor meg selv hva som er de viktigste faktorene for min lykke, så føler jeg meg tryggere på at jeg tar mine beslutninger på best mulig grunnlag. Hvis mine valg reflekterer mine viktigste prioriteringer i livet, samtidig som jeg innser at jeg bare kan gjøre en ting av gangen, er dette en god start for meg. Min oppfordring er derfor å tenke over hvordan du i dag lever livet ditt? Hvordan forholder du deg til valg og forpliktelse? Har du tenkt over hva som er de 3-5 viktigste tingene i livet ditt, for at du skal ha det bra? Og prøver du å bruke den kunnskapen når du tar valgene dine?

Det er også lett å overtenke ting. Noen ganger er det bare deilig å gi faen, og hoppe i det også. Det kan bli for mye grubling og filosofering om hva som er best, og mulige utfall av valgene våre. Jeg tror det viktigste er å gjøre ting som gjør deg glad, og ikke bli sittende innendørs i valgets kval. Det er bedre å gjøre noe, enn å være paralysert. Perfekt blir det aldri, og det er en illusjon jeg heller ikke tror du bør prøve å strekke deg etter. Men kom deg nå i det minste ut døra, møt folk, gjør morsomme ting, og prøv deg fram. Ikke la alle valgene paralysere deg, men våg å gjøre noe, selv om det ikke alltid er lett å si hva som er rett. For jeg tror heller ikke det finnes ett rett svar. I verste tilfellet så lærte du noe, og fikk deg kanskje en god historie du kan dele til andres glede og lærdom.

/Bjørne

Sofa.GuruComment