Hvorfor behandle kjæresten din som en av dine fem beste venner

Jeg skal ikke skryte på meg å være noen parforholdguru (no pun intended), og har de siste to årene brukt mye tid på å fundere på om jeg vil ha kjæreste, og hvilken struktur jeg vil ha i mine forhold. Sånn at du ikke skal tenke at jeg sitter høyt på hesten min og belærer om forhold, vil jeg gjerne ydmyke meg selv med dette tilbakeblikket til en tidligere episode av podcasten vår med tittelen “Kjærlighetsforvirring”, som du kan høre her eller se under. 

Til tross for mine turbulente kjærlighetsår, kan jeg for tiden med hånden på hjertet si at jeg er veldig lykkelig med å skape min egen lykke og bygge et selvstendig liv. Allikevel har jeg fortsatt gjort meg opp mine tanker rundt hva jeg ser på som en bærekraftig modell for et langt og lykkelig forhold, som jeg tror er relevant både for vennskap og parforhold.

Så i dag så skal jeg komme med det som kan virke som en radikal ide, som kanskje bare gir mening i mitt hode, men jeg føler at det er noe visdom her allikevel. Så gi det en sjanse. Når jeg sier at du skal behandle kjæresten din som du behandler dine fem nærmeste venner, så høres det sikkert for mange ut som noe veldig lite romantisk, og som tankegangen til en som egentlig ikke vil være i et forhold. Du har rett i at det for øyeblikket ikke kunne falt meg inn å få meg kjæreste. Jeg skal få på plass en del andre ting i livet, før det i det hele tatt kan vurderes. Men at du bør vurdere tankegangen å behandle kjæresten din som en av dine fem nærmeste venner, er for at du skal kunne opprettholde et spennende og lykkelig forhold over tid. La meg utdype...

Å behandle din kjæreste som en av dine fem nærmeste venner, innebærer at du bør tilbringe like mye tid med partneren din, som med dine beste venner. Tankegangen er at hvis du ikke ønsker å ta livet av forholdet og gå lei hverandre, så må dere gi hverandre litt pause før det smeller eller imploderer. Dere må da faen ikke gå oppå hverandre hele tiden. Selv de menneskene jeg er mest glad i i verden kan jeg ikke være sammen med hver eneste dag. Og samme logikk mener jeg bør gjelde for parforhold. Jeg bytter på hvilke venner jeg henger med i løpet av uka, og vi henger i grupper. På den måten får jeg nye impulser, gleder meg til å treffe folka igjen, og vi går ikke lei hverandre. Gjør det samme med partneren din. Få deg en hobby, heng med andre venner, dra på overnattingsbesøk et annet sted. Jeg tror altfor mange tråkker oppå hverandre i små leiligheter. Det er på tide å være mer selvstendig, variere hverdagen og opptre mer i flokk enn som et isolert par. På den måten tror jeg både lidenskap og glede vil øke i dine interaksjoner med partneren din.

Screen Shot 2018-03-21 at 09.37.53.png

En siste, viktig ting:  Altfor mange er avhengig av andre mennesker for sin egen lykke. Jeg tenker at man selv skal kunne generere lykke i livet sitt, men andre mennesker og relasjoner kan ta det til et enda høyere nivå. Jeg vil vite at jeg kunne vært glad om alle mine nærmeste forsvant, og fortsatt vært i stand til å skape gode dager selv. Finn ut hvordan du kan skape glede i eget selskap også, så blir du en bedre person å leve med, og du vil øke din trygghet om alt skulle gå til helvete i forholdet du er i.

Er det på tide med en endring i hverdagen? Det er til alles beste å variere hverdagen og hvem man er sammen med, for å ta med seg mest glede og nye impulser inn i samtalen neste gang man møtes. Du har sikkert kjent følelsen av å møte en god venn du ikke har sett på lenge, og hvor gøy det da er. 

/Bjørne