Bjørnes Behovstrakt - Leveregler for et bedre liv

Etter at jeg innså at jeg hadde gått på autopilot store deler av mitt liv, når det gjaldt mange av mine livsvalg, har jeg brukt mye tid på å finne ut av hvem jeg er. Dette har vært en lærerik og krevende reise, som definitivt er verdt det, men det å bygge opp sitt drømmeliv er veldig tid- og ressurskrevende. Det fikk meg til å revurdere i hvilken rekkefølge jeg burde bygge opp livet mitt, og kom fram til at jeg stort sett ser folk gjøre det motsatte av det jeg nå innser som mer logisk. Derfor kom jeg på ideen om "Bjørnes behovstrakt", fordi behovspyramiden allerede var tatt, hvor tanken er å gi folk en ny måte å tenke på når de skal velge rekkefølgen på viktige elementer de introduserer og utvikler i sitt liv. For hva burde komme først? Barn, partner eller selvutvikling og karriere?

For tiden sitter jeg midt oppe i utviklingen og testingen av et foredrag vi utvikler, og har innsett at det å skape noe fra bunn av er naturlig nok tidkrevende, men det tar også mye mental kapasitet. Dette fikk meg til å lure på hvordan folk klarer å få nok tid til å ha en partner, barn og en krevende jobb, og få dette til å gå rundt på en forsvarlig måte. Dette er selvsagt et tema de fleste har tenkt på, og avisene elsker å skrive om, men det fikk meg til å tenke at de fleste av oss, dersom vi har en større drøm om å skape noe fra bunn av, eller utvikle oss selv til vårt beste jeg, begynner i feil retning når vi bygger opp livene våre. Siden Maslows behovspyramide er tatt, men jeg likte ideen om at livet har visse byggeklosser som må på plass i riktig rekkefølge, så har jeg valgt å kalle mitt syn på hvordan man bør bygge et drømmeliv for en behovstrakt.

Slå hjul og jobb 20% annerledes.png

Ideen er som følger. Hvis du simplifiserer livet og sier at du har tre viktige hovedområder:

  • Partner

  • Barn

  • Selvutvikling (inkludert karriere)

Min hypotese er at folk begynner i feil rekkefølge når de prioriterer hvilket av disse tre områdene de bygger opp først i livet sitt. Det at de velger å begynne på feil sted i behovstrakten, gjør at det får følgefeil resten av livet, fordi man ikke har ressursene i form av tid og/eller penger til å lykkes med de andre områdene i trakten. Jeg tror at mange begynner med å skaffe seg en partner, som første steg i livet. De har selvsagt en eller annen jobb på denne tiden, eller er underveis i studiene, men de har ikke investert nok tid i å utvikle seg selv, verken til å ta det beste partnervalget, eller det riktige karrierevalget som er best på sikt. Ettersom du ikke kjenner deg selv godt nok, eller har brukt nok tid på å utvikle deg selv tidlig i livet, mener jeg sjansen er dårlig for at du på dette tidspunktet tar det beste partnervalget, og denne feilen kan henge med deg videre i livet. For hvis du velger å barn og stifte familie med denne personen, så drar du fortsatt med deg både et dårlig parforholdfundament, men også et ubevisst karrierevalg tatt på bakgrunn av manglende kunnskap om deg selv og verden. Hvis du nå plutselig en dag skulle våkne opp og innse at du har lyst til å gjøre store endringer i livet ditt, finne ut mer av hvem du er, og forsøke å bygge opp din drømmekarriere, så vil det være som å forsøke å klatre til toppen av et fjell med en mye tyngre ryggsekk fylt med ansvar fra partner og barn. Dette gjør selvsagt reisen mye tyngre. Og alle områder vil som følge lide av dette.

Noen er til og med så desperate og ivrige på et stadiet i livet at de begynner å tenke at nå har de lyst på barn, og med det som motivasjon forsøker å finne en partner, og kjører på med unger etter bare å ha kjent hverandre i noen måneder. Samme argument følger her, fordi du begynner på feil sted i behovstrakten, vil alle områder lide.

Ok, smart ass. Hva foreslår du at vi gjør?

Istedenfor å begynne med å skaffe seg en partner eller barn først, med andre ord, du begynner på det jeg anser som toppen eller midten av behovstrakten, så foreslår jeg at du begynner med selvutvikling og karriere. Grunnen til at jeg tror dette er en ide som er verdt å reflektere over, er fordi at ved å begynne med seg selv, og finne ut av hvem du er, hvor du vil, og hvordan du skal komme dit, så vil du slippe mange av utfordringene som kommer med å gjøre dette sist av de tre. Hvis du velger å utvikle deg selv, og finne ut av hva du har lyst til å bruke arbeidsdagen på etter at du har fått deg partner og barn, så vil det være så utrolig mye tyngre å få realisert dette, fordi du har mye annet ansvar. Jeg tenker også at flere får lide på grunn av dette valget, fordi du nå må sjonglere tre viktige aktiviteter, men du vil kanskje ikke strekke til på noen av områdene, slik du gjerne kunne tenke deg. 

Hva med om du begynte med å finne ut av hvem du er? Så fant du ut hva du har lyst til å bruke livet ditt på når det gjelder karriere. På denne måten får du bruke dine beste kreative evner i ro og fred til å skape den beste deg, samtidig som du skapte den drømmejobben du vil ha. All mental energi og kapasitet kunne gå til dette, uten at du får dårlig samvittighet, eller andre må lide for din tidsbruk. Med dette på plass, kan du så gå videre, og finne deg en partner. Med utgangspunkt i at du kjenner deg selv godt, og vet hvordan du vil leve livet ditt, og med økonomisk trygghet i bunn, vil du ta et mye bedre partnervalg. Du vil nå også ha tid til å gi denne partneren den energien et forhold fortjener og trenger. Og ettersom du allerede har funnet ut av deg selv og har stabilitet og lykke i arbeidslivet, vil du ikke føle behov for å bruke masse tid på dette nå, fordi denne delen av livet er på plass. Deretter vil du kunne ta en god beslutning for om du vil ha barn, med bakgrunn i at du har funnet ut av ditt liv, valgt en partner på riktige premisser, investert tiden med denne personen, og nå vil du ha overskudd både når det gjelder tid og mental kapasitet til å gi barnet den tiden det fortjener og behøver. Du har med andre ord bygd livet ditt stein på stein, uten å kaste for mange variabler inn på samme tid, og endt opp med det best mulige grunnlaget for å ha det bra på alle fronter. Prøv å gjør det i motsatt rekkefølge, og ting ser fort mye mer komplisert ut. Allikevel ser jeg mange som gjør dette. Noen ganger lurer jeg på hvor de gode rådene er, da vi er unge?

Hvis du forsøker å følge behovstrakten i noen annen rekkefølge enn å begynne med deg selv, med fokus på barn eller partner først, så tror jeg du går i en felle som vil koste deg senere. Jeg vil derfor utfordre deg til å tenke gjennom hvordan du bygger opp ditt liv, og hvordan du best mulig kan ta et steg av gangen, og på den måten gi hvert stadie i livet den energien som er nødvendig for du skal lykkes. Jeg tror at en slik tankegang vil føre til mindre anger, og et mye mer vellykket liv på alle tre områdene.

/Bjørne